Bergvarme-boom i Norge: – Er ikke like sexy

05.03.2024
DYBDE: Det var selskapet Rototec som sto for boringen av energibrønner for sykehuset og Universitetet i Stavanger. De fleste av brønnene var mellom 300 og 400 meter dype. Foto: Rototec
DYBDE: Det var selskapet Rototec som sto for boringen av energibrønner for sykehuset og Universitetet i Stavanger. De fleste av brønnene var mellom 300 og 400 meter dype. Foto: Rototec

Tall fra Prognosesenteret viser at salget av bergvarme økte med 34 prosent i 2023.

Bergvarme er en fornybar energikilde som drar nytte av energien fra brønner flere hundre meter under bakken.

I Sverige finnes over 700.000 bergvarmeanlegg. I Norge finnes det kun 80.000 anlegg.

– I Sverige er et hus uten bergvarme å betrakte som en bil uten vinterdekk; altså upraktisk om vinteren, sier norgessjefen i selskapet Rototec, Karl-Erik Fredriksen.

Han sier at bergvarme senker energikostnadene med opptil 80 prosent og skaper et veldig behagelig inneklima året rundt.

Interessen for bergvarme vil vokse

Rototec jobber med å borre såkalte energibrønner i Norge, Sverige og Finland. Selskapet har seksti maskiner som kan borre slike brønner. Rundt seks av dem er nå i Norge. Resten er i Sverige og Finland.

Mellom 2020 og 2022 har den norske delen av selskapet hatt et negativt driftsresultat, imens driften har gått i pluss i Sverige.

Nå mener norgessjef Fredriksen at nordmenn må få øynene opp for bergvarme.

– Vi er sikre på at interessen for bergvarme vil vokse i Norge. Derfor blir det viktig at også regjeringen tilrettelegger og introduserer bedre incentiver for denne bærekraftige energiformen, sier han.

Dette er bergvarme

  • En brønn som er mellom 150 meter og 2000 meter dyp bores ned i grunnen. Jo lenger ned, jo varmere blir vannet som skal sirkuleres.
  • Et senterrør med pumpe plasseres i brønnen.
  • Vann pumpes ned i brønnen og varmes opp.
  • Vannet som er oppvarmet av berggrunnen pumpes opp i senterrøret, og varme overføres til anlegget i huset/husene.
  • Kaldt vann fra overflateanlegget returneres ned i brønnen.
  • For hver kilowattime (kWh) som brukes til pumpen, får brukeren ca. 4 kWh tilbake i form av varme.

Etterlyser støtteordninger

Fredriksen i Rototec peker på at det er langt bedre tilbud om støtteordninger for å bore etter bergvarme hos våre skandinaviske naboer. I Finland sier han at støtteordningene er i ferd med å fases ut, siden markedet der nå greier seg selv.

Man kan søke støtte til etablering av et bergvarmeanlegg gjennom Enova. Privatpersoner kan få støtte for inntil 10 000 kroner for å skaffe et bergvarmeanlegg. Det finnes også støtteordninger for borettslag og næringsbygg.

For å installere et bergvarmeanlegg må man ut med mellom 200 000 og 300 000 kroner, ifølge Varmepumpeforeningen.

Fredriksen sier levetiden til energibrønner som er driftet på riktig måte er godt over 100 år.

– Bergvarme er ikke like sexy som for eksempel sol, havvind og kjernekraft, men det som er poenget er at bergvarme kan rulles ut og bygges nu, sier Fredriksen og legger trykk på det siste ordet.

BRØNNER: Det er boret over hundre brønner for bergvarmeanlegget til universitetet og sykehuset i Stavanger. De fleste av brønnene var mellom 300 og 400 meter dype. Foto: Rototec
BRØNNER: Det er boret over hundre brønner for bergvarmeanlegget til universitetet og sykehuset i Stavanger. De fleste av brønnene var mellom 300 og 400 meter dype. Foto: Rototec

Legger til rette

I 2022 sa energiminister Terje Aasland (Ap) at det hadde blitt satt ned en «interdepartemental arbeidsgruppe som ser på barrierer for å investere i lokal energiproduksjon». Dette skulle også innebære bergvarme.

– Jeg synes det er spennende. Jeg utelukker ingen energikilder med unntak av kjernekraft, sa Aasland den gang.

– Energidepartementet er opptatt av hvordan termisk energi kan avlaste kraftsystemet, skriver kommunikasjonsrådgiver i Energidepartementet, Fanny Elisabeth Østfoss Løvholm til E24 nå.

Hun legger også til at det stilles krav om at nye bygg over 1000 kvadratmeter skal ha energifleksible varmesystemer som dekker minimum 60 prosent av varmebehovet. Ifølge byggeteknisk forskrift skal det også legges til rette for bruk av lavtemperatur varmeløsninger.

– Dette legger til rette for mer bruk av bergvarme, skriver Østfoss Løvholm i Energidepartementet.

E24 har også spurt departementet om det jobbes med nye ordninger for å gjøre bergvarme mer lukrativt og om det er aktuelt å se til Sverige og Finland for å kopiere deres ordninger. Det har departementet foreløpig ikke svart på.


  • Karl Biehl - E24